Alexandra Emilie Klein

JEG ER IKKE EN GOD MAMMA

  • 08.02.2017 - 11:00


Som ung mor har jeg blitt møtt med utallige fordommer, og jeg har faktisk ikke lenger tellingen på hvor mye stygt som har blitt kastet i min retning etter at gravid magen min begynte å synes, det ble heller ikke bedre da jeg begynte trille en barnevogn rundt om kring.

 

Du som går forbi meg når jeg er ute på trilletur med sønnen min, jeg ser deg, jeg ser at du stirrer og jeg ser på hele deg at du synes situasjonen er merkelig. Du synes det er rart, at lille meg går rundt med barnevogn, at lille meg har ansvar for et annet menneskets liv. For jeg er jo bare 20 år, men jeg vet at mange synes jeg ser mye yngre ut og da spesielt uten sminke. Og siden jeg bare er 20 år så gjør det meg til en umoden jente, absolutt alle som er 20 år er umodne, og alle over 25 er modne og klar for en baby. For det er sånn det er, ikke sant? Eller hva tenker du egentlig når jeg kommer trillende forbi deg? Stakkars baby, stakkars jente? Verden er totalt svart-hvit, unntak er et begrep som ikke eksisterer. 

 

Jeg eier vel ingen skam fordi jeg tok dette valget. Jeg vil samfunnet vondt fordi jeg ble ung mor, og jeg "snylter" selvsagt på staten i samme slengen og får alle skattepengene dine. Ødelagt livet mitt har jeg også, jeg har jo tross alt valgt å gjøre det vi mennesker i hovedsak er skapt for, bare i ung alder. Jeg kommer ikke til å få meg jobb, om jeg har ambisjoner eller ikke hjelper ikke, siden det tross alt er unge mødre som ikke får seg jobb og som sitter på ræva hele livet så gjelder jo dette selvsagt meg også. Jeg kommer til å havne på gaten. Jeg kan jo umulig ha ting på stell, og ihvertfall ikke et optimalt leve og -boforhold for et barn. Det hjelper ikke om jeg har en god økonomi, hvordan jeg bor, er sammen med barnefaren, at det oser av kjærlighet hjemme hos oss fordi vi tre faktisk elsker hverandre over alt på jord. Det betyr ingenting. Fordi jeg er ung. Det er bare dømt til å gå en vei, til helvete. 


For hvor ofte hører vi om de i 30 årene som ikke klarer å ta vare på barna sine? Ikke ofte. Fordi de eksisterer jo ikke i deres verden. Hvordan kan alder ha så mye å si? Hvorfor skal alder definere hvordan du er som mamma eller pappa? Hvor flink du er med babyen din. Hvor godt du tar vare på barnet ditt har jo ingenting med alderen din å gjøre. 

 

Jeg har var i en fryktelig ubehagelig situasjon her om dagen, med en helsepersonell. Jeg hadde ringt inn dit for å snakke om Noah, da jeg stile noen spørsmål fikk jeg som svar "nei, dere er jo så unge så dere vet jo ikke dette her dere" Altså, unnskyld meg, jeg kunne like godt vært 30 å ikke vist det jeg lurte på. Hver gang jeg blir truffet med en slik kommentar så lurer jeg på om vedkommende hadde sagt det samme om han eller hun stod å snakket med en dame på rundt 30 - 40 år, det lurer jeg på, hadde de turt å sagt det da? Og svar på spørsmålet mitt fikk jeg heller ikke, for det var jo alderen min som var viktig her, ikke det jeg lurte på. 

 

Det er jenter der ute som blir gravide i ung alder, og de føler et press på å ta abort. Hvorfor skal det være sånn? Hvorfor skal vi la verden sitte å bestemme livene våre, hvorfor skal alt være så A4? Jeg forstår det ikke. Etter at jeg ble gravid og ble mamma har jeg fått en del meldinger fra unge jenter, jenter helt ned i 16-17 års alderen som forteller meg at de er gravide, de er glade, lykkelig og vil ikke annet enn å passe på babyen sin, og få han eller hun i armene sine. Men vet dere hva de sier i det andre sekundet? At de ikke vet om de bør beholde barnet. Og det pga hva demmes foreldre og venner sier. Når din egen mor eller far oppfordrer deg til å ta abort så er det noe galt. Hvorfor skal en forelder bestemme over kroppen til datteren sin? Kanskje ikke det er en drømme situasjon for deg som mamma eller pappa, men dere overkjører faktisk barnet deres. Dere drar datteren deres ned i dritten. Hun blir påvirket av dere. Og plutselig tar hun kanskje et valg for dere, og ikke for seg selv. Og en god venn opfordrer vel aldri venninnen til å ta abort? Da jeg fortalte mine nærmeste venninner på den tiden om at jeg hadde blitt gravid sa faktisk flertallet "du skal vel ta abort?", og det slo meg så jævlig hardt i ansiktet. "Nei, jeg skal ikke det." Og de så rart på meg, de samlet seg i gjenger, hadde jentekvelder uten meg. De snakket stygt om meg og lo av meg. Fordi jeg var gravid.

 

Alder kan aldri definere en god mamma eller pappa. Du kan være en bedre forelder som 16 åring enn en på 30. Nettopp fordi mennesker er forskjellig. Det er det indre som avgjør om du er en god mor eller far, ikke alderen din. 

JEG HAR IKKE TID TIL Å GÅ PÅ DO

  • 06.02.2017 - 22:45

Hei alle sammen♥ 

Jeg har oppdatert lite igjennom helgen rett og slett fordi det har skjedd mye, vi har vært en del borte og de få timene vi har vært hjemme så har ikke tiden strekt til. Men sånn er det med et lite barn i hus. Jeg har prøvd å starte et blogginnlegg 2-3 ganger tidligere når Noah har sovet, men da har han alltid våknet midt i skrivingen eller så har noe annet fanget oppmerksomheten min, som feks snakke med venner, rydde hjemme, eller bare det å ligge på sofaen og koble helt ut de få timene om dagen som Noah sover. I og med at han sover hele natten igjennom er han ikke veldig villig til å sove om dagen og det resulterer i at jeg ikke har mye tid til overs til meg selv. 

Idag har vi egentlig bare vært hjemme og slappet av, gått en tur med Noah og egentlig bare tatt det helt med ro. Vi var også å kjøpte bæresele til Noah da vi snart skal ut å reise, det blir hans første tur med fly og jeg gruer meg veldig til hvordan han skal takle flyturen, alt støyet og alle menneskene på flyplassen. Men det kommer nok til å gå veldig fint :-) Ellers har jeg et spørsmål til dere som leser bloggen min; er det noe spesielt DU vil lese om her på bloggen? Jeg har nemlig sett at de fleste liker at jeg skriver litt mer personlig innlegg, meninger, tanker og følelser rundt ting. Derfor tenkte jeg å la dere bestemme mitt neste "dype" innlegg. Hehe! Det er også flere som etterlyser svarene på spørsmålsrunden og jeg skal snart sette meg ned å svare, men som sagt, jeg har knapt tid til å gå på do om dagen! Haha.

DET VAR ET SJOKK Å BLI MAMMA

  • 03.02.2017 - 17:00


Jeg, som alle andre førstegangs gravide ante ikke hva jeg gikk til. Ikke at det ville forandret noe uansett, men det var et sjokk. Men hvem gjør vel det første gang de blir foreldre?

 

Jeg leser en del mamma-blogger, og føler at få tallet snakker om hvor tøft det er og hvor slitsomt det kan være å få en baby. Synes de det er flaut? Er det svakt å innrømme? Hvorfor snakker vi ikke høyt om det? Det er jo noe alle egentlig vet inni seg. Det er vel bedre at vi som er foreldre snakker om det slik at andre også kan bli mest mulig forberedt. 

Jeg har ikke vært mamma altfor lenge, snart 3 måneder. Men tro meg når jeg sier at jeg vet hvor ufattelig mye det krever, vi er i småbarnsperioden - der man mister en del venner, og der mange forhold tar slutt. Det er dessverre sånn at mange går fra hverandre i småbarnsperioden, nettopp fordi det krever så ufattelig mye. All oppmerksomhet er rettet mot babyen din, og du går nesten konstant trøtt, sliten, sulten, osv. 9/10 dager lukter du også råtten melk eller svette. Du har flekker på så og si alle klærne dine etter gulping. Det er ofte at du må ha med babyen din på badet når du skal på do eller dusje. Du er aldri alene. Og selvsagt er det en stor omveltning for to stykker som alltid har vært to. Heldigvis er ikke vi blant de som kommer til å gå fra hverandre i småbarnsperioden, vi er ikke i nærheten engang. Jeg føler vi har fått gode rutiner på ting, selv om det har vært en stor påkjenning for oss også så har vi kommet oss veldig bra igjennom det. 


Jeg har alltid kun hatt meg selv å tenke på. Fra å tenke på hva jeg skal ha på meg, hvordan håret mitt skal være, hvordan jeg skal sminke meg og en hel haug andre ubetydelige ting. Så det var med hånden på hjerte en stor omveltning å gå fra å bare ha meg selv å tenke på til å få et lite menneske som er totalt avhengig av meg. Han trenger meg, hele tiden, og han vil trenge meg hver eneste dag i mange år fremover. 

 

Jeg har ikke troen på at man kan være 100% forberedt på det å få barn, du klarer ikke å forberede deg på noe du aldri har opplevd før. Det blir ikke i nærheten av sånn som man tror det kommer til å bli. Jeg hørt daglig gjennom svangerskapet med Noah, at det kom til å bli slitsomt og helt annerledes enn hva jeg så for meg, men jeg tenkte ikke noe særlig på det. Jeg tenkte at jeg visste, herregud da, jeg er 20 år - jeg trodde jeg visste alt. Men jeg skal love dere at jeg fikk tidenes sjokk de første dagene etter Noah ble født. Men det er slik det bør være, det er tøft å ha en liten baby, det er slitsomt. Det er viktig å huske at det er lov å være utslitt og frustrert til tider, du er ikke en dårlig mor eller far fordet. Men en ting som er sikkert er at det å få barn er verdt alt slitet, det er verdt alt i hele verden. Det er ingenting som er mer unikt eller givende enn å ha et barn, det veier opp mot alt det slitsomme som følger med. Jeg ville ikke byttet ut dette mot noe i verden. Jeg elsker den lille skatten min så høyt. Og han gir meg så fryktelig mye hver eneste dag ♥

JEG ER I AVISEN

  • 03.02.2017 - 11:55

Herregud, jeg er så overveldet over alle kommentarer og meldinger jeg har fått det siste døgnet. Da jeg satt å skrev det forrige blogginnlegget hadde jeg virkelig ingen aning om at det kom til å ta så av og at så mange kom til å støtte meg. Helt ærlig tenkte jeg det stikk motsatte - at jeg ville få masse hat, og at folk kom til å stille seg kritisk til mine meninger. Poenget med innlegget var ikke for å sette noen i dårlig lys, og jeg mener at alle er like mye verdt uansett om de er operert eller ikke operert. Jeg har selv gode venninner som har operert seg, men det er lov til å være uenig om ting men samtidig være glade i hverandre♥ I går fikk jeg melding av ei god venninne som fortalte meg at det jeg hadde skrevet var utrolig bra, men at det var motsiende mot henne selv fordi hun alltid har ønsket seg silikon pupper - og en dag kommer til å sitte med to opererte pupper. Hun har også fillers i leppene. Men tenk dere det, at man kan være så uenig men samtidig så gode venner! Det er det man kaller ekte venner, som respekterer hverandre uansett hvilke meninger man har om ting. Jeg støtter ikke det at henne vil ha silikon, men jeg er glad i den hun er, både med og uten opererte pupper. Innsiden hennes blir jo ikke borte. 




Jeg vil bare si tusen tusen takk til alle som delte innlegget mitt, som har vært innom bloggen min og som har sendt meg gode ord. Jeg setter så enormt stor pris på det, og det betyr mye for meg at så mange mennesker har tatt seg tid til å lese det jeg har skrevet - fordi dette tema er så viktig for meg. Dette er mye mer enn jeg noen gang kunne sett for meg. 

 

For å lese hele artikkelen trykk HER.

NÅR BARNET DITT LIGNER PÅ DEN DU LA DEG UNDER KNIVEN FOR Å BLI KVITT

  • 30.01.2017 - 20:00


Som sikkert de aller fleste har fått med seg så har debatten om plastisk kirurgi blusset opp igjen i media. Og dette takket være Kristin Gjelsvik. Norges mest fantastiske blogger. Ja, jeg ser på henne som en helt fantastisk person akkurat nå. Fordi hun tar opp noe så forbanna viktig. Hva skulle vi gjort uten hennes stemme? Hun når ut. Til så mange jenter og gutter, voksne, unge, alle aldersgrupper. Og nei, hun skriver ikke om ubetydelige ting bare for å tjene penger. Hun valser ikke ut med ting på bloggen som egentlig betyr nada for å få mest mulig klikk og tjene mest mulig penger. Hun skriver om noe viktig, noe så viktig som plastiske operasjoner. Og jeg takker henne, hyller henne til det uendelige og vi burde ha flere mennesker som henne i denne grusomme verden vi lever i idag. 



Jeg kan være ærlig med dere og si at jeg selv leser blogger som har utført det ene inngrepet etter det andre. Jeg blir like matt hver eneste gang, og hver gang jeg ser det så tenker jeg "hvordan i all verden er det mulig", og "hvordan får man plass til så mye plastikk i den lille kroppen". Hver gang jeg ser et menneske som har utført plastiske operasjoner blir jeg helt rar i kroppen, jeg blir redd, og får en stor klump i magen. Og vet dere hva jeg tenker? Jeg tar meg selv i å tenke at jeg er unormal. Unormal fordi jeg ikke har utført en eneste plastisk operasjon, jeg har ikke tatt fillers i leppene mine, og ei heller satt på noe så lite som vippeextensions (ikke at det er ille, men bare for å få frem et poeng). Og da føler jeg meg unormal, unormal fordi jeg er naturlig. Hvordan forvridd verden lever vi i når vi føler oss UNORMALE fordi vi er naturlig, fordi vi ikke har en eneste operasjon bak oss, eller en i vente. Jeg synes dette er helt sykt, det blir bare verre og verre for hver dag som går og jeg klarer ikke å forstå hvordan verden har blitt, og at media faktisk fronter dette, MEDIA som skal være vår stemme, som skal skrive om viktige ting som vi må få i lyset. Neida. Klikk deg inn på nettavisen, VG, hva som helst, og du kan ikke gå inn på noen av de nettsidene uten å bli møtt med en stor overskrift som handler om plastiske operasjoner, fillers eller hvor bra folk ser ut etter fettsuging. Det sykeste er at vi nå har begynt å operere oss nedentil, ikke av helsemessige årsaker - vi operere for å få en "fin" og "normal" vagina. Hvordan ser egentlig en "normal" vagina ut? Finnes det en fasit på det? 

 

Det ironiske med det hele er at vi opererer ikke lenger fordi vi må, men fordi vi kan gjøre det. Og er folk egentlig klar over risikoen på slike operasjoner, jeg håper og tror det - men likevel tar vi den risikoen glatt. Bare fordi vi ikke ser fine nok ut, har stor nok rumpe, store nok lepper, osv. Fornebuklinikken i Oslo kjenner de aller fleste til, alle som skal operere seg eller som har operert seg har nok vært inne på nettsidene dems og tittet. Men vet dere hva som ligger litt lenger bort i gaten? Oslo universitetssykehus. Der alt fra små barn til eldre mennesker ligger på operasjonsbordet og kjemper for livet. De har pårørende som går frem og tilbake i gangene og ikke vet hvor de skal gjøre av seg, de vet at legene snart kommer ut og forteller dem enten at operasjonen til dems kjære enten er vellykket eller at de har mistet en de er glad i. Men på andre siden av gaten så sitter kanskje venninnen din på venterommet mens du opererer deg på Fornebuklinikken og er drit nervøs, ja, de er nervøse - men de er nervøse for at resultatet ikke er bra nok. De er nervøse for at du ikke ser ut som en supermodell når du kommer ut. Å se bra ut er verdt enhver risiko. 

 

Jeg leser ofte på blogger om hvor vondt de forskjellig operasjonene har vært, hvor lenge de er sengeliggende etterpå og hvor mye livet suger. Men så gjør de det igjen, og igjen, og igjen. Så du lærte ikke, altså? Det er verdt å ligge sengeliggende i flere uker og måtte få hjelp til all verdens ting kun for å se bra ut. 

 

Jeg har helt siden barneskolen blitt mobbet for at jeg har for "stor" nese. Jeg har heller ikke de hviteste tennene, fineste rumpa, og puppene. Og jeg har langt ifra thigh gap. Og ikke for å glemme de bittesmå leppene mine, som man nesten ikke får leppestift på. Men det er sånn jeg er, dette er meg. Og jeg vet at jeg er god nok akkurat sånn som jeg er. 

 

Det jeg er oppriktig nysgjerrig på er hva du svarer datteren eller sønnen din på 4 år, når de lurer på hvorfor de ikke ligner på deg. Hvorfor de ikke har de fine leppene, fine kinnene, fine lårene, leggene, hvor hvorfor leppene dems er så små i forhold til dine. Jeg lurer også veldig på hva barnet ditt tenker når de sitter på bade gulvet sammen med deg om morningen når du står å fikser deg og han eller hun sitter der og stirrer på deg av beundring. Tro det eller ei, barn beundrer sine foreldre og de ser så fryktelig opp til dem. De vil bli som dem, se ut som dem, osv. Enhver forelder der ute synes barna dems er det vakreste på denne jord, men hvordan føles det da at barnet ditt ligner på den du la deg under kniven for å bli kvitt, og for å slippe å se i speilet hver dag. 

 

Vi normaliserer dette hver eneste dag, vi gjør ingenting for at media og bloggere skal slutte å skrive om dette. Vi klikker oss inn på overskrifter som handler om nettopp dette, media vet at de tjener penger på det, det virker som de driter i hva dem skriver om så lenge de tjener penger. Det gjør tydeligvis ingenting om de ødelegger unge jenter og gutter der ute. Det er ikke flaut for dem. Det er blitt normalt. De opererer seg til det ugjenkjennelige. Og jeg forstår godt at 14 år gamle jenter og gutter der ute som leser blogger og media blir påvirket. Jeg forstår det. For de tror at de ser normalen. De tror at dette er verden, det er slik det skal være. De er i sin mest sårbare alder og sliter med selvtillit mer enn aldri før. Så klart vil dem se ut som deg, store pupper, store lepper, tynne legger og lår, osv. Vi må passe på den yngre generasjonen, det begynner å bli en syk og farlig verden vi lever i. En dag ligger kanskje sønnen eller datteren din på operasjonsbordet for å bli "finere", og hva vil du føle da? Når du syntes alt ved dem er perfekt. Jeg synes så synd på alle barn der ute som leser blogger og media. For jeg vet hva resultatet blir når de fyller 18 år. Det finnes til og med bloggere der ute som deler ut rabattkoder på plastiske operasjoner. Hvilken syk verden lever vi i? Jeg blir så forbanna. Dere blir ikke lykkelig av en operasjon, dere vil stadig finne nye "feil" ved dere selv. Men isteden for å operere det bort må det aksepteres. Dere må jobbe med hodene deres. Dårlig selvtillit kan ikke opereres.

VI BLE BORTE I SKOGEN

  • 29.01.2017 - 14:05

Hei alle sammen♥

 

På fredag reiste vi opp på hytta som ligger på Skeikampen. Det ble egentlig en ganske spontan tur, men er det ikke de som er de beste? Det synes ihvertfall jeg. Hva er vel bedre enn masse snø og frisk fjelluft. Vi har kost oss super masse og tror også Noah har hatt en veldig deilig og avslappende helg. Han har stortsett bare liggi ute å sovet i vognen sin. Jeg blir så glad når han har det bra og får så mye frisk luft, det er jo så bra for oss alle sammen. Vi er mye ute å triller hjemme også, men luften hjemme kan ikke sammenlignes med den på fjellet. Ellers var det utrolig gøy å prøve skiene igjen, vi har stått på både langrenn og slalåm i helgen. Vi la ut på en 8 km lang løype igår ettermiddag, og da vi hadde gått litt over halvveis rotet vi oss bort, det begynte å bli kaldt og mørkt og vi klarte ikke finne veien hjem igjen, så da var det bare en ting å gjøre - ringe pappaen til kjæresten og få han til å hente oss i skiløypen. Det viste seg at vi var ganske langt unna hjemmefra så det var godt å bli hentet, selv om det var ganske flaut. Ellers har vi hatt en kjempe koselig helg med masse spill, god mat og litt TV, da vi måtte se spellemann. Hehe. Nå er vi på vei hjem fra hytta. Vi har egentlig litt dårlig tid for vi skal videre til noen andre i familien å spise middag. Travel søndag, men jeg liker det! Hater å sitte hjemme på søndager da de føles så laange. Håper dere har hatt en like fin helg som meg. 



 

 

Liker dere å stå på langrenn og slalåm. Og hva liker dere best?

TIL DEG SOM LO AV MEG

  • 27.01.2017 - 13:40

Til deg som sa jeg aldri kom til å klare det. Du som lo av meg og valget jeg tok. Du som snakket bak ryggen min hele tiden, om hvor utrolig tragisk det var av meg og få barn i en alder av tjue år. Jeg kan jo egentlig bare tenke meg alt det som har blitt sagt om meg - jeg burde tatt abort, babyen min kom ikke til å få det bra hos meg, jeg kom til å drite i barnet mitt og jeg ville aldri i hele verden klare å ta vare på han. Men vet du hva? Jeg ser deg ikke, jeg ser deg aldri - jeg ser deg ikke når jeg kysser sønnen min god natt, jeg ser deg heller ikke når sønnen min gråter fordi han trenger trøst. Jeg ser deg ikke når jeg trøster han. 

Men det jeg ser er gleden i øynene hans, og hvor mye glede han ser i meg. Jeg ser smilet hans og jeg hører latteren hans neste hver gang jeg snakker til han. Jeg hører alle kose-lydene han lager når jeg holder han i armene mine. Jeg ser ansiktsuttrykket hans når jeg kommer hjem fra en tur ute på butikken, og han ikke er med. Jeg ser at han elsker meg og alt jeg gjør for han. Jeg ser han koser seg når han er med meg, og jeg ser han har det bra hos meg.

Jeg var kanskje "bare" tjue år da jeg ble mamma. Men jeg vet at jeg er den beste mammaen Noah kunne fått, uansett alder. Og jeg vet jeg gjør en kjempejobb med han, for at han skal få alt han trenger og ha det bra. Og jeg vet at den dagen du blir mamma eller pappa, så blir du det samme for ditt barn, det er jeg helt sikker på. Og den dagen håper jeg at alle dine venner, familie og de rundt deg støtter deg. Jeg håper de rundt deg oppmuntrer deg, smiler til deg og passer på deg. For det kommer tunge stunder, både i graviditeten og i barseltiden, det er beintøft å få barn, men jeg håper at den dagen du er der hvor jeg er nå, står det noen ved din side og heier deg frem, for det kommer du til å trenge uansett hvor flink du er. Jeg unner deg det, for jeg hadde nesten ingen ved min side - og da jeg fikk kjenne på den enorme ensomheten tenkte jeg nettopp på deg, at jeg håper det aldri skjer noen andre. Ikke engang min verste fiende. 

Tusen takk til deg. Du motiverte meg. Du var med på å få meg til å klare det. Så tusen takk for all dritten du slang om meg, all den tiden du brukte på å le av meg og snakke stygt om meg og min familie. Idag sitter jeg her med verdens fineste sønn - og jeg har klart det. Jeg er lykkelig og sønnen min er lykkelig. 

HYTTETUR OG FJELLUFT

  • 26.01.2017 - 18:40

Hei! Nå har roen endelig senket seg hjemme hos oss. Noah ligger å sover i dag-sengen sin, vi har akkurat spist middag, og nå ligger vi på sofaen med Hotel Cæsar på tven, som vanlig. Dagen idag startet super hektisk, jeg skulle nemlig på langkjøring men klarte og forsove meg en og en halv time. Kjørelæreren stod på parkeringsplassen å ventet på meg, og tilslutt var jeg ute av huset. Hehe. Må si det var rimelig flaut, men det gikk bra og nå er endelig langkjøringen også unnagjort. Snart er det oppkjøring og dere kan tro det er noen her som gruer seg til det. Kryss fingrene for meg da, dere! Når den tid kommer. Ellers har vi fått bestilt dåpsinvitasjonene, endelig, dåpen er ikke før i mars, men jeg liker å være tidlig ute med slikt. Imorgen tenker vi å kanskje reise på hyttetur med familien til kjæresten min og min mamma! Åh, håper virkelig alt går etter planene og at vi får reist opp tidlig imorgen. Det hadde vært så deilig med litt fjelluft igjen.
 

SPØRSMÅLSRUNDE

  • 24.01.2017 - 20:37

Hei! Håper alle har en super kveld så langt. Idag tenkte jeg å ha en spørsmålsrunde her på bloggen, dere kan spørre om alt dere lurer på og jeg skal svare så godt jeg kan på alle spørsmålene deres. Så da kan dere bare stille spørsmål i kommentarfeltet. ♥

NÅR NETTENE ER DÅRLIG

  • 24.01.2017 - 13:30

Hei alle sammen♥

Rutinene her hjemme begynner å falle på plass, Noah sover til og med hele natten igjennom og våkner først mellom ti og elleve på morningen for å få mat. Det er så utrolig deilig, og jeg er så glad for at vi har fått til dette så tidlig. Det er faktisk helt sykt hvor mye natten har å si for resten av dagen, det bli utrolig slitsomt når natten er dårlig og jeg kjenner jeg ikke klarer å yte mitt beste, både når det gjelder å være kjæreste, mamma og når det kommer til rydding og vasking hjemme i leiligheten. Når jeg har ikke fått en natt med nok søvn blir jeg vel som folk flest, jeg orker ingenting og blir liggende på sofaen så og si hele dagen. Jeg orker selvfølgelig ikke at det skal være sånn, men når Noah sovner på dagtid så orker jeg ikke annet enn å legge meg sammen med han. Så all creds til dere som har flere barn! Jeg vet ikke hvor jeg skulle tatt energi fra om jeg skulle hatt en til. Hehe.


Akkurat nå er jeg alene med Noah da kjæresten er på skolen. Dagen idag startet med et legebesøk med Noah da han har blitt skikkelig forskjøla. Jeg var redd det skulle være noe annet siden han har feber, hoste, og alt som følger med. "Heldigvis" var det bare en forskjølelse som går over av seg selv. Det er litt tungt med en liten syk baby i hus, det gjør vondt i hjertene våre å se den lille kroppen slite og ha det vondt. Håper virkelig det går over snart, sånn at vi kan gå å trille turer sammen og kose oss skikkelig slik vi pleier. Snart kommer mammaen min på besøk som jeg ikke har sett på 1(!!!!) måned. Jeg gleder meg så utrolig mye, og gleder meg veldig til hun får hvor stor Noah har blitt på den tiden vi ikke har sett hverandre. Vi har selvfølgelig skypet mye og sendt hverandre masse bilder, men det blir liksom ikke helt det samme. Nå skal jeg få ryddet litt i leiligheten og så skal jeg kose meg mamma med mammaen min når hun kommer, det blir så koselig. Håper dere alle sammen får en kjempe fin dag, og holder dere friske. 





Hva skal dere idag?♥

DET GIKK FOR FORT

  • 20.01.2017 - 11:00

Som kanskje noen av dere merket (om jeg i det hele tatt har noen lesere haha) så slettet jeg bloggen min for noen uker siden. Dette gjorde jeg rett og slett alt for fort - og uten å tenke meg om. Jeg kjente fort at jeg savnet å skrive, selv om jeg ikke har gjort det så lenge så synes jeg det er så utrolig gøy å ha et sted og bare legge ut bilder og skrive om hva jeg gjør. Da vil jeg kunne om mange år kunne gå tilbake i arkivet og kanskje vise Noah, venner og familie hva vi gjorde akkurat den dagen - hvor fint er ikke det da? Jeg elsker det. Jeg har ingen mål med bloggen min, jeg skriver ikke for å bli en stor blogger - jeg skriver rett og slett fordi det er morsomt og fordi jeg synes det er fint å ha et sted jeg kan legge ut bilder, dele med andre og få ut tanker og følelser. Som mange av dere sikkert selv kjenner dere igjen i så er det ofte man vil snakke om ting med andre mennesker, det kan være ubetydelig, viktig eller rett og slett hverdagslige ting, vise bilder til venninner og ja alt det der, men man har kanskje ikke alltid noen å dele med og da er det fint å ha et sånt sted som det her. 


Jeg merket fort at når jeg ble gravid så mistet jeg så og si alle venninne mine, og da hadde jeg plutselig ikke så mange å snakke med om ting. Det var ikke lenger interessant og være sammen med meg da jeg valgte å stifte familie i en alder av 20 år. Jeg var for ung mente de - jeg var for ung til å kunne ta meg av et barn, for ung til å leve med et annet menneske for alltid og få barn med han, de mente kanskje til og med at jeg ikke var moden nok. Og det var absolutt et nederlag for dem at jeg da ble sittende hver helg hjemme med kjæresten min fordi jeg ikke kunne bli med ut på byen som mine venninner gjorde. De mente vel at jeg ikke hadde opplevd livet enda. Men jeg mener det er helt motsatt, det er nå livet mitt har startet. Jeg har vært så heldig å ha fått en frisk, nydelig og helt perfekt sønn sammen med en jeg elsker av hele mitt hjerte. Jeg har ikke opplevd nok? Livet er ikke en tur på byen hver helg, det er ikke det det handler om. Livet handler om å stifte familie, få barn, ta utdanning, få en fin jobb, kjøpe hus, osv. Alt dette holder jeg på med nå. Jeg har startet livet mitt.. Mens dere, dere ler kanskje av meg som tok dette valget og som sitter hjemme med kjæresten min og sønnen min hver helg, men jeg skal love dere en ting og det er at jeg har aldri hatt det bedre enn jeg har det nå med den lille fine familien min. Jeg ville aldri i hele verden byttet dette mot noe. 

 

Har noen av dere opplevd det samme som meg? 

 

DET MÅ TA SLUTT

  • 03.01.2017 - 21:05


Hei alle fininger♥ Håper dagen deres har vært strålende! Her går det unna alt for fort, og jeg har ikke tid til å oppdatere bloggen før kvelden begynner å komme. Synes det er veldig dumt egentlig, for jeg er så glad i å skrive til dere! Men når det er sagt så har jeg en veldig mye viktigere oppgave her hjemme, og det er å være 100% tilstedet for den lille skatten min. I det siste har jeg fått så mange fine kommentarer og det er så utrolig hyggelig - tusen takk alle sammen. Men en ting er sikkert, og det er at jeg kan ikke sove så lenge som jeg har gjort frem til nå helt siden Noah ble født. Jeg kan helt ærlig si at jeg synes det er vanskelig å skape rutiner her hjemme. Noah sovner noen ganger ikke før klokken fire på natten og vi er da oppe frem til da og det resulterer i at vi ikke står opp før i ett tiden. Men idag har jeg innsett at det må ta slutt, for vi mister så mye av dagen. Så fra og med i morgen skal jeg stå opp klokken ni hver dag, uansett hvor trøtt jeg skulle være.
 

HVER DAG ER EN BEKYMRING

  • 02.01.2017 - 20:55


Etter at jeg ble mamma har jeg levd i en helt ny verden, en verden full av bekymringer. Det er jo ganske normalt når man blir foreldre - at man blir bekymret over hver minste lille ting. Jeg synes det er veldig rart hvordan så mange ting forandrer seg både rundt deg, og med deg selv når du får barn. Ting blir virkelig annerledes og du får et helt annet syn på verden, og først og fremst deg selv. Å bli mamma var helt annerledes enn det jeg så for meg, men det er kanskje fordi det å være mamma, det krever så mye mer enn man kan klare å forstille seg. 


Akkurat nå ligger Noah på brystet mitt og sover, og idag - som alle andre dager, kan jeg sitte å se på han i flere timer. Det høres kanskje litt overdrevet ut, men det er faktisk sånn det er. Jeg skulle ønske jeg kunne sette ord på det, men jeg tror ikke det er mulig. Jeg tror man må oppleve det selv for å forstå. Jeg kan ikke sette ord på hvor høyt jeg elsker den lille skatten min ♥

EN SYK BABY

  • 29.12.2016 - 21:20

Noah er ikke i form idag, så derfor har vi tatt det helt med ro idag og hatt all fokus rettet mot han. Dagen har vi tilbragt på sofaen, under dynen og med Hotel Cæsar på skjermen. Som dere sikkert har skjønt så er jeg tidenes Cæsar-fan! Hehe. Jeg elsker Hotel Cæsar, og har faktisk sett alle 33 sesongene og har begynt på nytt igjen på sesong 1 for å kunne se det sammen med kjæresten min. Nå har vi akkurat gjort favoritt tingen til Noah, nemlig å bade! Han elsker det og blir skikkelig sprellen med den lille kroppen sin. Og hjelper vel kanskje litt på humøret å få bade når man er syk? Han har ikke sovet mer enn femten minutter i løpet av hele dagen, og da blir han naturligvis ganske grinete. Jeg kjenner det at jeg er veldig hjelpesløs nå som Noah er syk, det er så vondt å se han ha det sånn uten at jeg får gjort noe. Nå skal vi straks ut på trilletur sånn at Noah får sove litt, han sover alltid så godt når vi er ute å går tur, og siden han ikke har sovet stort idag håper vi at en trilletur kan hjelpe han til å få en god natts søvn - vi vet jo alle hvor godt det er å sove når man er syk. Ellers ønsker jeg alle sammen er kjempe fin kveld videre ♥

 

HAN SMILER!

  • 28.12.2016 - 14:31


Nå har vi akkurat kommet hjem fra helsestasjonen med Noah. Han skulle veies, måles og få sin første vaksine! Han var så flink og rolig som alltid. Noah har allerede lagt på seg 2 kg siden fødselen, og blitt hele 10 cm lengre - og det er jo super bra. Jeg blir så utrolig stolt hver gang vi er på helsestasjonen å veier han, for han legger så fint på seg hele tiden og det er så godt å se. I det siste har Noah også begynt å smile til oss, og det er så gøy å se hvordan han forandrer seg fra dag til dag. Fine gutten vår♥ Nå skal vi hive i oss noe mat også skal vi videre til kiropraktor med Noah, deretter skal vi til svigermor på familiemiddag - idag blir også Noah sitt første møte med tippoldemoren hans. Åh, det blir stas. Håper dere koser dere masse ikveld! 


Se så herlig da!! Herregud - jeg er forelsket.

 

Masse klemmer fra oss♥

 

Alexandra Emilie

Navnet mitt er Alexandra, er 20 år og kommer fra Akershus. Her bor jeg sammen med kjæresten min og sønnen vår Noah Leander. Skriver hovedsakelig om hverdagen min som mamma, tanker og følelser.

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no